{"id":202,"date":"2015-06-07T20:09:50","date_gmt":"2015-06-07T18:09:50","guid":{"rendered":"http:\/\/klokkarvik.norplex.demo1.no\/?page_id=202"},"modified":"2015-06-07T20:17:14","modified_gmt":"2015-06-07T18:17:14","slug":"korndyrking-i-sund","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.klokkarvik.no\/?page_id=202","title":{"rendered":"Korndyrking i Sund"},"content":{"rendered":"

V\u00c5RT DAGLEGE BR\u00d8D.
\nLitt om kverner og korndyrking i Sund.
\nJarle S\u00e6lensminde.<\/em><\/h4>\n

<\/h4>\n

Vi veit at det har vore fleire kvernhus her i v\u00e5r krins.\u00a0 Det var eit ved F\u00f8rdestraumen, i elva fr\u00e5 H\u00f8ylandsvatnet.\u00a0 Eit anna var p\u00e5 F\u00f8rde, eit mellom B\u00f8rnesvatnet og F\u00f8rdesvatnet og det seiest at det ogs\u00e5 var ei kvern i Vestrev\u00e5gen like ved skulen.\u00a0 Prestegardskverna l\u00e5g ved bekken fr\u00e5 Sundsvatnet<\/p>\n

\"Tegning:<\/a>
Tegning: Jarle S\u00e6lensminde<\/figcaption><\/figure>\n

Sund har tradisjonelt vore ein fiskeri og jordbrukskommune. Les vi i bygdeb\u00f8kene v\u00e5re, st\u00e5r det mykje \u00e5 lesa om fiskeri, men nesten ingenting om jordbruket. Det er underleg, for det har d\u00e5 vore mykje oppdyrka jord ogs\u00e5 her. Mat fr\u00e5 jordlappane har vore viktig her, som andre stader. Korn, poteter, kj\u00f8t, egg og mj\u00f8lk var med i det daglege kosthaldet f\u00f8r som no.
\nForklaringa er kanskje enkel. Det var mannfolka som dreiv fisket. Dei hadde ansvar for b\u00e5tar og reiskap. Jorda, kua, sauene, h\u00f8nsene og \u00e5kerlappane var det gjerne kvinnfolka som stelte med. Dei som skreiv bygdeb\u00f8kene var ogs\u00e5 menn. For dei var det nok meir interessant \u00e5 skriva om dei store fiskeria. Og det er nok historia om fisket som er det mest spennande. Men i det daglege, p\u00e5 matbordet, var nok ogs\u00e5 mat fr\u00e5 jorda viktig.<\/p>\n

Om ein g\u00e5r hundre \u00e5r tilbake i tid, var vanleg mat graut, fisk og poteter. Det var lite kj\u00f8t. Poteta kom ikkje i bruk f\u00f8r ca. \u00e5r 1800. Br\u00f8dmaten var laga av havre og poteter. Dette m\u00e5tte steikast, gjerne p\u00e5 ei steikehelle. Der steikte dei potetkaker og flatbr\u00f8d. Lefser steikte dei \u00f2g, men det var til h\u00f8gtidshelgene. D\u00e5 hadde dei gjerne sm\u00f8r og sukker p\u00e5. Sild og poteter var vanleg b\u00e5de til middag og kvelds. Og sj\u00f8lvsagt graut! Til frukost og nons \u00e5t dei mykje potetkaker.
\nEg er usikker p\u00e5 n\u00e5r det vart vanleg med gj\u00e6rbakst (og kj\u00f8pt kveitemj\u00f8l) til m\u00e5ltida for folk flest.
\nS\u00e5 det vart dyrka korn i heile Sund, heilt fram til etter krigen. Det var alts\u00e5 mest havre dei s\u00e5dde. Og \u00e5kerlappane var sm\u00e5. \u00c5rsaka var enkel: Oftast hadde dei bare husdyrgj\u00f8dsel nok til \u00e5krane, ikkje til marka. N\u00e5r dei flytte \u00e5kerlappane fr\u00e5 \u00e5r til \u00e5r, vart grasvoksteren ogs\u00e5 betre p\u00e5 mark der det f\u00f8r hadde vore \u00e5ker.<\/p>\n

Kornet s\u00e5dde dei kring 20. april. Skjeringa begynte rundt Larsok (10. august). Dei skar med sigd, og etterkvart som dei skar, batt dei kornet i band. Det var eit fang med korn som dei batt saman og sette opp p\u00e5 staur til t\u00f8rking. Deretter bar dei det i hus. Seinare vart kornet treska for \u00e5 sl\u00e5 kornet ut av aksa.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"Illustrasjon:<\/a>
Illustrasjon: Jarle S\u00e6lensminde<\/figcaption><\/figure>\n

S\u00e5 m\u00e5tte kornet s\u00e5ldast.\u00a0 Det gjorde dei med eit kar med sm\u00e5 hol i botnen.\u00a0 N\u00e5r dei rista s\u00e5ldet, fall kornet gjennom, mens halm og anna rusk vart liggande att i s\u00e5ldet.\u00a0 Men framleis var der mykje rusk og rask som m\u00e5tte fjernast.\u00a0 D\u00e5\u00a0 tok dei i bruk eit dr\u00f8ftetrau.\u00a0 Det er ei tre-trau som ikkje er djupt. S\u00e5 slengde dei kornet opp i lufta.\u00a0 Agnene, som var lettast, f\u00f2r utom kanten, mens kornet vart liggande att.<\/p>\n

\"Tegning:<\/a>
Tegning: Jarle S\u00e6lensminde<\/figcaption><\/figure>\n

Kornet m\u00e5tte vere heilt t\u00f8rt f\u00f8r dei kunne male det.\u00a0 D\u00e5 tok dei ei stor gryte og fylte den godt opp med korn.\u00a0 Deretter fyrte dei opp under gryta.\u00a0 Kornet skulle varmast og t\u00f8rkast, men ikkje s\u00e5 mykje at det vart svidd, s\u00e5 ein m\u00e5tte r\u00f8re heile tida, gjerne i\u00a0 eit par timar.<\/p>\n

\"Tegning:<\/a>
Tegning: Jarle S\u00e6lensminde<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 hadde dei kornet oppi t\u00f8nner eller sekkar.
\nTil sist m\u00e5tte kornet malast. Til det brukte dei gjerne ei handkvern. Det er to runde steinar som ligg opp\u00e5 ein annan. Den underste l\u00e5g fast, den andre vart dreidd rundt med eit handtak.
\nEller s\u00e5 tok dei kornsekken med til vasskverna. Som sagt var der fleire slike kverner her i v\u00e5r krins.
\nDet \u00e5 skaffe sitt eige mj\u00f8l kosta alts\u00e5 s\u00e6rs mykje arbeid.<\/p>\n

Kverna ved F\u00f8rdesvatnet var i bruk fram til mellom 1925 og 1930.\u00a0 Seinare rodde dei heller til m\u00f8lla p\u00e5 Flesland med kornet sitt.<\/p>\n

Georg Larsen f. 1895 (far til Annemor B\u00f8rnes, onkel til Hildborg Dalen) fortalde for mange \u00e5r sidan til Gurli Skodvin om kvernhuset ved Sundsvatnet.\u00a0 Det l\u00e5g eit stykke nedanfor der stemmegarden no er.\u00a0 Bekken fr\u00e5 Ormadalen var lagt i to l\u00f8p, det eine f\u00f8rte vatn til kvernkallen.\u00a0 P\u00e5 denne kverna kunne ein male to t\u00f8nner korn p\u00e5 eit d\u00f8gn.<\/p>\n

\"Tegning:<\/a>
Tegning: Jarle S\u00e6lensminde<\/figcaption><\/figure>\n

I den gamle tenarstova p\u00e5 prestegarden var der t\u00f8rkeomn for korn.\u00a0 Han minnest\u00a0 \u00e5kerlappar med korn i Bessadalen (Namnet kjem eigentleg av beist = husdyr\/ku, alts\u00e5 Beistadalen)<\/p>\n

Dei mest synlege restane etter kvernhus ligg ved bekken fr\u00e5 B\u00f8rnesvatnet ned mot F\u00f8rdesvatnet.\u00a0 Der har eg fleire gonger hatt med meg elevane mine for \u00e5 vise dei stemmegarden, grunnmuren og kvernsteinane.\u00a0 Det er ein spennande tur for alle interesserte.\u00a0 Tenk om denne kunne bli\u00a0 bygd opp att!<\/p>\n

No er havregrauten moderne igjen, fordi den er s\u00e5 n\u00e6ringsrik.\u00a0 Men s\u00e5 er det \u00f2g adskilleg lettare \u00e5\u00a0 finne fram ein pose lettkokte havregryn fr\u00e5 skuffa enn alt det strevet dei hadde f\u00f8r.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kjelder:\u00a0 Arne Asphaug\/Olav Toft.<\/em><\/p>\n

Gurli Skodvin sine notatar.<\/em><\/p>\n

Mrk!\u00a0 Vi vil veldig gjerne at du som les dette vil hjelpe oss.\u00a0 Sei ifra om vi skriv noko som er feil, eller om du har fleire opplysningar.\u00a0 Skriv eller ring til Gurli Skodvin, Johannes H\u00f8yland eller til meg.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

V\u00c5RT DAGLEGE BR\u00d8D. Litt om kverner og korndyrking i Sund. Jarle S\u00e6lensminde. Vi veit at det har vore fleire kvernhus her i v\u00e5r krins.\u00a0 Det … <\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":90,"menu_order":12,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-202","page","type-page","status-publish","hentry"],"publishpress_future_action":{"enabled":false,"date":"2026-06-29 16:53:22","action":"change-status","newStatus":"draft","terms":[],"taxonomy":"","extraData":[]},"publishpress_future_workflow_manual_trigger":{"enabledWorkflows":[]},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.klokkarvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/202","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.klokkarvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.klokkarvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.klokkarvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.klokkarvik.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=202"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.klokkarvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/202\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":213,"href":"https:\/\/www.klokkarvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/202\/revisions\/213"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.klokkarvik.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/90"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.klokkarvik.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=202"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}