Han hadde vært der kun en gang…
Av Jarle Sælensminde
Grendalaget sin hjemmeside stiller spørsmålet: Hvor ofte er du på Veten? Det minner meg om en litt pussig opplevelse for mange år siden.
Sund skulemusikk var på korpstur til Kongeparken en gang for mer enn 20 år siden. En dag skulle vi ha konsert i Sandnes sammen med andre korps. Før vi slapp til, ble vi stående på torget og vente. Som korpsleder stod jeg med fanen, mens foreldre og musikanter var samlet rundt.
Mens vi stod der, kom en mann bort til meg og spurte om vi var fra Sund. Det kunne jeg bekrefte. -Fra Sund på Sotra? spurte han. -Joda, det stemte nok det.
-Der har jeg vært engang, sa mannen. Jasså, sa jeg. -Hvor i Sund da? -Jeg var på Veten! Jeg styrtet der med et fly i 1948!
De første årene mine som lærer arbeidet jeg på Stranda skule. Elevene mine fortalte stadig om sine turer opp til flyvraket. Noen hadde til og med deler av flyet hjemme. Så denne historien kjente jeg til.
Så fortalte han sin versjon: Han var inne til førstegangstjeneste i Luftforsvaret på Sola. En dag fikk han være med et Catalinafly som skulle til Herdla. Den gangen eksisterte ikke Flesland flyplass, den kom i 1955. Å få fly med et stort Catalinafly, var en ny og spennende opplevelse. Mange av flysoldatene spurte om å få være med på disse turene, og mange fikk lov,- rett og slett for at de skulle ha erfart å være oppe i et fly.
Inge Sviland hette flysoldaten fra Sandnes. Han fortalte at de fløy lavt langs kysten utenfor de ytterste øyene. Da de kom mot Marsteinen, var det tåke. Det var radar om bord, men den ble ikke slått på før de var godt inne i skodden.
Muligens hadde flygeren tenkt å følge Korsfjorden innover, – eller kanskje trodde han at de var lenger nord, over Øygarden. Derfra er det fjellfritt inn mot Herdla. Da radaren kom på , oppdaget han nok at de var ute av kurs i retning Veten. Han prøvde å presse det tunge flyet opp for å komme over kammen sør for toppen.
Folk på Forland kunne se flyet komme i lav høyde inn fra havet, kanskje bare 20 meter over bakken. Det steg langsomt.
–Dette kan aldri gå bra, tenkte de nok. Så hørte de motorene ruse voldsomt for å få mer stigning. De så at flyet så vidt gikk klar den første fjellkammen og forsvant inn i skodden. Så hørte de braket. Flere kastet det de hadde i hendene og sprang oppover mot Veten. De fryktet det verste.
Sviland og kameraten, Willy Nilsen fra Bergen, var begge vanlige rekrutter . Derfor var de tildelt de ubekvemme plassene bak i flyet i det såkalte blistr- rommet. Det er et isolert rom med skytetårn over. Bare to mann kan sitte der. De to var de eneste som overlevde. Inge Sviland fortalte at han knapt husker det som skjedde da de traff fjellet, nesten på toppen. Han kom til seg selv på fjellhyllen like under der minnesmerket står i dag. De var i sjokk, og sprang frem og tilbake helt til folk fra Forland kom og tok seg av dem og fikk lost dem ned i bygden.

Willy Nilsen fortalte etterpå at flyet traff fjellet med buken først. Vraket ble liggende på fjellhyllen et øyeblikk, lenge nok til at de to kom seg ut, før det rusjet utfor den bratte fjellsiden og havnet i myrene under.
Flyet kom i brann. Folk som kom opp fra Forland og Steinsland, måtte ligge i dekning en stund. Der var mye ammunisjon om bord, og lysprosjektilene suste i alle retninger.
Lensmann Vassenden organiserte en hjelpe-ekspedisjon, som raskt kom til. De to overlevende ble fraktet med båt til Hjellestad, der ambulansen ventet. Men de hadde små skader.
-Jeg har bare vært den ene gangen på Veten, sa Inge Sviland rolig der på torget i Sandnes. Dagen etter oppsøkte han meg på korpskonserten. Nå hadde han med seg kopi av avisutklipp fra Stavanger Aftenblad for 7. September. Der var det fyldig reportasje om ulykken. Disse utklippene har jeg tatt vare på.
Seinere fikk han komme til Veten igjen. Sund Kommune fikk reist det minnesmerket vi alle kjenner. Da var han og den andre overlevende med på markeringen av denne ulykken, som er en av de største i Luftforsvaret i fredstid. De 13 andre i flyet omkom.
Flyintresserte kan lese om Catalina-flyet på denne lenka: Norsk Luftfart museum
Flyulukka i pressa : 080_catalina3 (pdf-link)